Turen til Kvitsøy, 25.august 2010
Det blåste ”stikker og strå” denne morgenen og regnet sipet ned, som det hadde gjort de siste par
dagene. Mon tro pensjonistene ville forlate sine lune og trygge hjem for å begi seg ut til de
ytterste skjær i skumsprøyt og vannrette regnbyger.
I hvertfall har pensjonistlaget en optimistisk leder. Hun hadde sjekket med de innfødte på Kvitsøy
og de meddelte at der ute skinte solen og havet hadde så vidt skumtopper på bølgene.
Frafallet var relativt stort, men 9 modige menneskervar villige til å trosse naturkreftene. Disse ble
stuet inn i 2 biler, miljøbevisste som vi er.
Utover Karmøy sluttet vindusviskerne å svipe over vinduet og små gløtt av blå himmel viste seg på
den tidligere så blygrå himmel. Vi var ute i god tid, så vi fikk strekt på rygg og bein før fergen
”Kystveien” kom sigende til kai. Ikke så mange biler, så innlastingen gikk fort og greit og så bar det
ut på det ”bårute hav”. Her ble vi gledelig overrasket, sjøen og vinden kom aktenfra og det var
rolige og myke bevegelser i skipet. 40 minutter tok det, så rullet vi i land og straks til venstre lå
turistsenteret der vi hadde bestilt middag. Fiskekomler (fiskbaill på nordmørsk) i en tykk, mektig
fiskesuppe med brød til. Helt herlig!! Kaffe til slutt og da dukket guiden vår opp, Sofus Tønnesen
het han og hadde visstnok vært skolelærer her i over 30 år. Han var uutømmelig av historier om
Kvitsøy, ispedd nyttig informasjon om Kvitsøy i dag, og en god porsjon morsomme opplevelser.
Kvitsøy markedsfører seg med å ha like mange øyer, holmer og skjær som det er dager i året og er
et yndet reisemål for båtturistene om sommeren. Bebyggelsen ligger på fem av de største øyene –
knyttet sammen med korte broer.
Vi tok Sofus med oss i den siste ledige plassen i bilen og av sted bar det, opp til øyens høyeste
punkt, 25 meter over havet der Kvitsøys lille kirke lå. Den ble oppført allerede i ca. 1620 og hadde
en lang og interessant historie som Sofus hadde lært ”på fingrene”.
Videre dro vi ned til Ydstebøhavn, gjennom en trang, kort gate som minnet sterkt om gatene i
Skudesnes, veldig sjarmerende. Opp til høyden nær Kvitsøy fyr, til Kvitsøy Trafikksentral. Her har
losene speidet etter skip i generasjoner. Trafikksentralen er topp moderne og overvåker kysten fra
Lista til Rørvik og formidler loser på samme strekning. Her oppe blåste det kraftig, noe vi ikke
merket så mye til ellers.
Siste post på programmet var hummermuseumet. Her fantes akvariermed levende hummere og
Sofus hadde inngående kunnskaper om hvordan hummere ble oppdrettet her tidligere. I annen
etasje fantes et museum med fiskeredskaper fra tidligere fiskeriaktiviteter på øyen.
Tiden gikk utrolig fort, og plutselig ble det travelt med å nå fergen tilbake til Skudenes.
Noe sjøskvett på vindusrutene og litt stampesjø, men alle syntes det var en behagelig retur – også.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.